Lyrikkmontasje, uke 13

På samling i uke 13 lærte vi å lage lyrikkmontasjer. En lyrikkmontasje er en sammensatt tekst som vi har laget i power point ved hjelp av ulike modi. Denne består av ulike lysark som vi har satt sammen til en film. Bildene skulle gjenskape stemning og tolkning av diktet.

Forsøket hadde vi to timer på, og montasjen ble derfor litt haltende. Enkelte plasser er ikke overgangene riktige og bildene kommer feil inn i lysarket. Hadde vi hatt bedre tid hadde både bilder og effekter vært annerledes.

Resultatet kan en se her

Jeg har brukt hovedmodalitetene skrift og bilde i lyrikkmontasjen min. Men bildene består av modalitetene tegning og fotografi. Bildene er en kombinasjon av bilder som jeg selv har tatt og bilder jeg fant på flickr.com
Diktet handler konkret om en båt som ikke har noen vind som kan hjelpe den å komme fremover. Da tenkte jeg at jeg måtte bruke sjø og vind som konkrete bilder, for å få frem det konkrete planet i teksten. Samtidig mener jeg at det abstrakte nivået tar for seg en person som ikke vet helt hvilken vei han skal ta i livet, men at det er en person som hjelper ham og som er retningen i livet hans. Jeg tror denne personen er en kvinne og at det lyriske jeget er en mann, og det abstakte nivået har jeg prøvd å få frem samtidig med det konkrete.
Det er i hovedsak teksten i montasjen som har den største funksjonelle tyngden, men når det kommer til tolkningen ligger den funksjonelle tyngden i bildebruken.
Rytmen passer ikke så godt til diktet, noen av bildene og lysarkene burde gått senere. Men på grunn av litt dårlig tid på slutten ble resultatet deretter.
Jeg prøvde også å utdype meningsinnholdet i diktet ved å lage et lysark hvor jeg viser tolkningen jeg har gitt diktet. Det er lysark tre, hvor en person i en båt spør etter veien. Samtidig tror jeg at hele montasjen utdyper min tolkning av diktet.

Jeg synes dette var en veldig artig måte å jobbe med lyrikk på. Da vi tidlig dette semesteret fikk vite at vi skulle gjøre dette la jeg opp året deretter og jeg har gjort dette i flere av klassene mine. De fleste har storkost seg og vi har hatt samtaler og symbol, kontrast og alle de typiske virkemidlene i lyrikk med utgangspunkt i montasjer. På denne måten tror jeg at disse begrepene vil sitte bedre. En klasse som har grudd seg til lyrikk siden i høst satt faktisk igjen i friminuttet for å jobbe med montasjen og jeg måtte be dem om å forlate klasserommet for at neste klasse skulle få starte timen. De fleste hadde Word 2003, men noen hadde også 2007 og presentasjonsprogram i Mac, sammen løste vi utfordringene med de ulike programmene. Jeg viste Jon Oves lyrikkmontasje, som de ble veldig imponert over (takk for lånet!) Sammen prøvde vi å lage montasje til et dikt, og etterpå fikk de utdelt noen dikt som de skulle tolke og lage en fremføring til. Da skulle tolkning og powerpointpresentasjon av montasje være med. Dette fungerte veldig godt. Tanken er at når vi skal gå over på sammensatte tekster skal de få lov til å tolke hverandres lyrikkmontasjer.

Jeg ble litt hektet på dette og lagte også en montasje til et annet dikt av Olav H. Hauge som jeg liker veldig godt, ”Din veg”. Også dette er en blanding av egne og bilder lastet ned fra flickr.com. Tenkte jeg kunne legge ut også denne, her går nok enkelte av bildene litt for fort bort fra skjermen, men jeg har prøvd å underbygge min tolkning i diktet. Jeg mener at Hauge vil si at vi må stake ut vår egen vei og at det ikke er noen fasit når det gjelder hvilke veier i livet en skal gå. Mange av de vardene en passerer er giftemål, barn, ungdomstid, venner en skal velge, alderdom, men ingen bestemmer hvordan en skal møte den.

Denne kan du laste opp her
(Noe skjedde i denne opplastingen som gjør at jeg ikke får opp åpne-vinduet med en gang. Men trykk på lenken).
Her har jeg prøvd å bruke en blanding av det konkrete, varder og veg og tolkningen i diktet. I utgangspunktet var det musikk til den, men den klarte jeg ikke å laste opp. Overgangene i musikken passet ut med overlapping av lysbilder, derfor varer noen litt lenge). Jeg hadde valgt begynnelsen av ”Vidda” av Ole Edvard Antonsen, fordi jeg synes denne er fin og at den ville passet veldig godt til diktet.