På leting i læreplanen

Etter å ha tatt et lite dykk i læreplanen fant jeg ut at jeg ønsket å finne ut mer om forholdet mellom nasjonale og internasjonale tekster. Jeg har hørt at LK06 legger større vekt på internasjoanle tekster i norskfaget enn den tidligere læreplanen. Dessuten har jeg også sett at det er mer fokus på internasjonale tekster i lærebøkene knyttet opp til LK06 enn det lærebøkene knyttet til tidligere læreplaner har gjort.

Etter hvert som jeg søkte i læreplanen fant jeg ut at det var flere hensyn som måtte tas. Jeg måtte ta høyde for at det også er andre ord som kan bety det samme. Det kunne for eksempel stå utenlandsk eller verdenslitteratur i stedet for internasjonal litteratur. Og i stedet for nasjonale kan det stå norske. Jeg tok også hensyn til at ordene stod i tilknytning til tekstbegrepet eller forfattere/litteratur. Både norsk og internasjonal forekom i flere sammenhenger og disse ønsket jeg ikke å ha med.

Ordet nasjonal/norsk forekom 14 ganger i tilknytning til litteratur-/tekstbegrepet.

Ordet internasjonal/utenlandsk/oversatt/verdenslitteratur forekom 8 ganger i tilknytning til litteratur-/tekstbegrepet.

Det kan jo tenkes at det er flere ord som jeg ikke har tatt høyde for, for eksempel hvor det står "tekster på bokmål og nynorsk." Men det hadde blitt for omfattende å skulle gå inn på disse også. Selv om læreplanen nå har tatt med det internasjonale perspektivet inn i norskfaget er det fortsatt de norske tekstene som blir hovedfokuset. Selv om norskfaget nå rommer mye er det jo forsatt norsk litteratur og kulturhistorie vi skal lære og mange hadde kanskje reagert dersom det var ordet internasjonal som stod i hovedfokus.

Jeg sammenlignet også LK06 (som omfatter alle klassetrinn) med de tidligere læreplanene, for å se om det internasjonale perspektivet faktisk har fått en større plass i den nye læreplanen. I L94, som er læreplanen for videregående opplæring, forekom de samme ordene internasjonal/utenlandsk/oversatt/omsatt/verdenslitteratur 12 ganger i tilknytning til tekst-/litteraturbegrepet. Her var det i hovedsak ordene omsett og verdslitteratur som ble brukt.

Mens i L97, læreplanverket for den tiåringe grunnskolen fant jeg internasjonal/utenlandsk/oversatt/omsatt/verdenslitteratur 6 ganger i tilknytning til tekst-/litteraturbegrepet. Her var det hovedsakelig lagt vekt på samiske, danske, svenske, islandske og norrøne tekster i oversatt form.

Det kan dermed virke som om det internasjonale perspektivet har fått mindre plass i den nye reformen, men dersom vi studerer formuleringene nærmere kan det likevel tyde på at LK06 har en større vektlegging av det internasjonale. I L97 er det i hovedsak nordiske tekster som blir spesifisert etter ordet omsett/oversatt. I L94 er det lagt vekt på et større internasjonalt perspektiv, men her står det alltid "i nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen". Dette skiller seg fra LK06 hvor det står "eleven skal kunne
gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag". Etter kunnskapsløftet har det nå kommet et krav om kjennskap til den internasjonale litteraturen og dermed kan man også si at det internasjonale perspektivet er viktigere her.